Sjelden har vel det uttrykket passa bedre. Dagan har flydd avsted i en helt ubeskrivelig fart. Vi avslutter nest siste dag med t-lys på terrassen og snakker nok en gang om Hennings utholdenhet. Hva kan gå galt nå? Det vet vi ikke. Akkurat nå slapper Henning godt av i senga si etter en ok dag, men vi er enda ikke hjemme. Hvis noen synes vi er i overkant fokusert på Hennings form, får de bare tilgi oss. Vi som står midt oppe i det, er hele tida klar over at dette har vært, og er et risikoprosjekt. Vi ser Hennings glede, men også hvor mye han skjerper seg og hvor mye dette tar ut at han. Vi velger å tro at gevinsten er større enn kostnaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar