En fyr i et liv i en hverdag.
Det finnes enkelte ting jeg ikke forstår. En av dem er av vi alltid havner på Linares II når vi er på Tenerife. En plass fylt til randen av pensjonister. Årsaken er vel Laurent. Han var allerede en legende da vi var her for første gang for 14 år siden. Det sies at han kom hit fra Kamerun for lenge, lenge siden og har siden spilt her året rundt, nesten hver kveld siden da! Han er blitt eldre med årene, men er fortsatt et soleklart samlingspunkt her med syngende og spillende gjester fra hele verden. Lurer på hvordan det blir her når han en dag ikke lenger sitter her ved pianoet?
Tilslørt bondepike? Nei så absolutt ikke! Vigdis kler det meste. Denne kreasjonen fant vi på hotellveggen vår. Parken i hotellets sentrum er stor, spennende og velholdt. Lurer på hva det ville koste å holde en slik hage i "drift" i Norge? Her nede er det grønne menn som raser rundt hele tida og sørger for at alt ser strøkent ut. Det vi kaller hage rundt huset på Gimse, skulle absolutt ha hatt en slik.
Nei, ikke akkurat det, men utsikten fra terrassen sett i fra gulvhøyde idet mørket senker seg. Akkurat her har jeg tilbragt store deler av dagen. Det er rart i tenke på at når jeg ligger her i skumringen, har det allerede vært mørkt mange timer hjemme i Norge. Hva jeg har gjort her i gulvet på terrassen? Lest selvfølgelig! Dan Brown: Det tapte symbol. Så langt, på side 230, en bok det er svært vanskelig å legge fra seg. Jeg kunne selvsagt ha sittet hjemme i godstolen foran peisen og lest, men det gir mer sammenhengende ro å ligge her i en mild og sval bris og høre på bølgene som slår mot land etter en lang ferd over Atlanteren. Mens jeg har skrevet dette, har det blitt så mørkt av jeg må gå inn for å fortsette å lese.
Sitter på en italiensk restaurant i Los Christianos og koser oss. Vi har vært her mange ganger før. Alt er som det pleier. Eller er det det? Rett over gata er det et lokale til salgs. Midt i gå-gata. For 2 år siden lå det en trivelig klesforretning der. Vi har sett flere plasser at finanskrisa har satt sine spor. I et annet liv, i en annen virkelighet; kanskje dette hadde vært tingen? Er glad for at ikke et liv som forretningsdrivende her er en del av drømmen min. Et vanskelig valg mindre å ta. Feriens vanskeligste valg er fortsatt Hva skal vi spise, og hvor?
kan være så mangt. Noen liker å ha et stramt program hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene, hvor aktiviteter og opplevelser står i kø. Andre liker å la latskap og uansvarlighet få fritt spillerom. La dagene gå slik de kommer. Forsvinne i et par glass pils og ei god bok. Sitte i skyggen og se på det yrende folkelivet. Slå av en prat med den som tilfeldigvis måtte være tilgjengelig. Hvilken kategori tror du jeg tilhører? Skål!
Park Santiago iii, Tenerife
Da er det over. Kort og hektisk. 16 personer til middag. I morgen er det avreise. Neste stoppested: Tenerife!
