Fremme!

Park Santiago iii, Tenerife

Årets siste juleselskap.

Da er det over. Kort og hektisk. 16 personer til middag. I morgen er det avreise. Neste stoppested: Tenerife!

God jul!

Da var alt klart. Julemat, gaver og farmor er i hus. Ribba venter.

Tanker på Julaften formiddag.

Det er julaften, eller rettere sagt tidlig på dagen til det som etter hvert blir til julaften. Jeg har ikke tenkt å lage noe sammendrag av året, som det på dette tidspunktet i alle fall kan sies å ha blitt et dårlig blogge-år.

Ønsker bare å dra fram en begivenhet.

Vigdis og jeg var i Sør-Afrika i høst.
Familievernkontoret i Sør-Trøndelag, som er min arbeidsplass, dro på fagseminar dit i oktober. Dette gjorde et uslettelig inntrykk på alle som var med. Å oppleve på nært hold den fattigdommen og elendigheten du har fått servert på TV i så mange varienter, er noe som forandrer deg.
Som Ivar Koteng fortalte om i Adressa i går, har han bidratt til et byggeprosjekt i en township nær Cape-Town. Vi besøkte dette prosjektet og fikk være med hjemmesykepleierne i deres arbeidshverdag i "vrakgodsbyen". Vi fikk også besøke noen av de nye "Mandela-husene" som bygges for å erstatte de gamle rønnene. Det er bare det at straks et nytt hus er ferdig og en familie flytter, så kommer det nye inn i deres gamle "hus" i løpet av neste natt. I et slikt perspektiv kan en kanskje bli motløs, men som Koteng skriver: "Folk kan spørre meg om hva som er vitsen. Men hvis jeg hjelper èn, så holder det for meg. Det er ingen som er mer enn èn, vi har alle bare ett liv."
På dagsenteret i Paarl, som gir tilbud til barn av foreldre med hiv/aids og andre alvorlige sykdommer, traff vi mange barn. De var som alle andre barn. Forskjellige. Likevel må det være lov å si at de hadde en ting felles: Et håp om å få en mulighet til å leve et godt liv.
Vi har alle ressurser til å hjelpe èn.

Ute er det mørkt og kaldt.

Kontrasten til innevarmen er stor. Ikke alle merker forskjellen. De kjenner bare kulden og mørket. Vi hører stadig utsagn om av vi må dele lyset og varmen med de som ikke har. Skal vi være enige om at det er lettere å prate enn å handle? Ja, da snakker jeg selvfølgelig ikke om julehandling! Der er vi best.

Da er jula igang.

Årets første juleselskap er i gang. Samling på Orkanger av hele Vigdis sin familie. Henning og stjerna på juletreet skinner om kapp!

Linn og kjæresten.

Så søte er de hele tida!

Da har tidsmaskina plutselg hoppet 2 år fram i tid.

Min intensjon om å bli en stødig og regelmessig blogger kan ikke sies å ha blitt oppfylt..., men det er aldri for sent å gjøre ett nytt forsøk.

Jeg reiser straks på ferie til Tenerife, og har tenkt å se om det går an å mobil-blogge derifra.

Hvis det ikke virker, får jeg forsøke å skrive et lite referat når jeg kommer hjem.

Ok, det er greit å være i gang igjen. Så får vi se om det plutselig har gått 2 nye år.