5 år.
En mikroskopisk del av evigheten.
Like fullt, over 150 millioner sekund.
150 millioner hjerteslag hjertet ditt aldri fikk slå.
Tid.
En illusjon vi bruker for å måle det uforståelige.
Har du forstått Henning?
Kjenner du hemmeligheten?
Hvis du har en bevissthet, hvor lang har tiden vært for deg siden du forlot oss? Finnes det tanker der du er, eller er det slik mange tror?
Ingenting.
Ingen vet. Mange tror de vet, men egentlig, innerst inne, vet alle at de ikke vet.
Å innrømme det er en helt annen sak. Det er det lite makt i. Å ha makt handler om kontroll. Ingen har kontroll på tiden. Den bare går. Eller kommer den?
Vet du Henning? Hvis du gjør, gi meg et hint er du snill.
I mangel på kontroll kan det være greit med litt makt. Å bruke makt til egen vinning gjør ofte godt for økonomien. For noen gir det en god følelse å omsette makt til penger eller fordeler. Den gode mestringsfølelsen, opplevelsen av å lykkes, kan skape begeistring, energi og kroppslig overskudd.
Så der har vi dem alle tre. De tre faktorene de fleste av oss føler vi har for lite av.
Tid, penger og energi.
Jeg hører deg Henning.
En overforenkling sier du? Jeg har glemt viktige ting vi alle trenger?
Ja, selvfølgelig har vi behov for mat og drikke, søvn, tak over hodet, varme klær og meningsfylte interesser i livet. Man må jo forenkle hvis man skal nå fram med et budskap!
Det er ikke noe av dette du sikter til? Er det mer? Jeg kan vel ikke ha glemt noe viktig i denne oppramsingen av basisbehov? Trodde jeg hadde fått med det meste i Maslows behovspyramide.
Jeg har glemt det aller viktigste, mener du. Hva savner du da?
Er "savner" et nøkkelord? Hva jeg savner ut over alt det jeg har?
Deg selvfølgelig!
Hvorfor?
Det vet du da Henning. Fordi jeg elsker deg! Jeg kunne ha gjort hva som helt for å få deg tilbake dersom jeg hadde trodd det var mulig. Det føles som om jeg kunne ha ofret all min tid, alle mine krefter og penger dersom jeg kunne fått deg tilbake i rimelig god tilstand. Ikke slik du var da du ikke maktet å leve lenger. Jeg må innrømme at lettelse var en del av følelsespakken da du omsider slapp unna alt ubehaget du måtte forholde deg til og leve med de siste årene.
Ja, jeg har forstått tegninga. Du tenker selvfølgelig på de få, den lille flokken, vi alle har behov for å tilhøre. De du både få fra og gir til.
De du utveksler omsorg, oppmerksomhet, anerkjennelse og kjærlighet med.
Disse du kanskje ofte tar som en selvfølge helt til de ikke er der lenger.
"Meningen med livet" er store ord, men ved nærmere ettertanke føles det som om alt annet blir mindre betydningsfullt.
Slik flyr tankene når jeg er ute på mine lange vandringer. Verken særlig kreativt eller spesielt grensesprengende.
Men viktig. Viktig å huske og ikke glemme. Jeg håper disse samtalene våre Henning, vil følge meg så lenge jeg er i stand til å sette den ene foten foran den andre.
Fantastisk terapi, og ja, i min litt enfoldige tankeverden føler jeg du fortsatt er min største læremester.
I morgen ville du ha vært 43 år.
Om 4 dager er det 5 år siden du dro.
Vi savner deg.
