En fyr i et liv i en hverdag.

lørdag 31. august 2019

En tid for alt.

Fortid og framtid eksisterer ikke. Det eneste vi har er nuet.
Akkurat nå.... og nå!
En innlysende og selvfølgelig  kjennsgjerning, men likevel, hvor ofte er vi egentlig i livet vårt akkurat i det det skjer? Sekundene kommer til oss ett for ett og forlater oss like raskt. En sammenhengende rekke av øyeblikk som flyter forbi. Hvert av dem inneholder ca. ett hjerteslag.
For min del har mitt hjerte produsert i overkant av 2,1 milliarder av dem siden min tidsregning startet for 67 år siden.
Ja, man kan bli både tankefull, undrende og filosofisk når slike milepæler i livet flyter forbi. Jeg har en lang fortid å se tilbake på og forhåpentligvis en framtid, ikke fullt så lang, men dog må det være lov å håpe at den inneholder mange gode øyeblikk.
Som de sosiale vesener vi mennesker er, er det viktig for de fleste av oss å ha noen å dele øyeblikkene med. Det har har jeg. Takk Vigdis for at du holder ut!
Akkurat nå ligger jeg på ryggen i senga og skriver. Ja, Vigdis er her hun også, ca. en halv meter unna. Det er ikke min egen seng. Denne står på et hotell i Tyskland. Nærmere bestemt i en by med navn Rendsburg. Et nytt bekjentskap for meg, her den ligger rett vest for Kiel. Vi er på vei hjem etter ett passende antall kilometer på norske, svenske, danske, tyske og belgiske veier. Ja, noen få mil i Nederland ble det vel også. Ikke bare milslukerveier, men også en passe mengde god, gammeldags landevei som binder småsteder sammen. GPS-dama har med stor tålmodighet loset oss igjennom hverdagslivet i en mengde sommersøvnige steder. Bortsett fra de første dagene med Ludwig og Lotta i Lalandia og Legoland, har vi kjørt uten fast mål med et par dagers planleggingshorisont. Hvor skal vi ende opp i morgen og hvor skal vi bo?
Nei, ikke med barna i baksetet. De ble overlevert til sin far i Oslo før vi returnerte sørover via Sverige.
I går kveld ble resten av hjemturen planlagt. Til Aalborg i dag, til Oslo via Fredrikshavn i morgen og hjem på torsdag. Da har vi vært på vei i nesten 3 uker.  
Hverdagen kaller. Hva det nå måtte innebære.

Etter meg kom disse to

Etter meg kom disse to
Vakkert er vakkert