Ber om utreisetillatelse

Da er det gjort! Året er omme. Jeg takker for meg. Drar avsted til varmere strøk. Dette har blitt en tradisjon. Reiser til Tenerife. Har gjort det 11 av de 13 siste årsskfter. "For å late som om det ikke har gått enda ett år" som det sto i Magasinets reportasje fra Graceland. Jeg innrømmer gjerne at jeg gleder meg og fortår de som også gjerne ville ha vært med. Det er mye plass på øya, så det er bare å bestille til neste år.

Noen oppsummering av året har jeg ikke tenkt å gjøre her, bare konstatere at det ble nok et "spessielt" år på mange måter.

Takk for i år til alle mine trofaste lesere! (Det vil si Øivind og et par til). Regner vel med å mobil-blogge litt de neste 14 dagene hvis jeg finner en mobil-dataforbindelse som virker!

En verdensnyhet.

Slik ser en ”verdensnyhet” ut!
I alt har over 600 personer vært inn på Hennings side til nå!
Mange land er representert: Argentina, China, USA, Thailand, Singapore, Island, Australia, Spania (Gran Canaria), Storbritannia, Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Ungarn. Dagbladet leses over hele verden!

"It´s now or never!" har ligget på toppen av ”mest lest” – lista i Magasinet Dagbladet de siste dagene. Spennende tidsfordriv i Jula å følge med i hvor mange som er inne på Henning side!

DA starter julekvelden!

Da er alt klart! Det ble jul i år også. Dersom du leser dette, men ikke har fått julekort fra familien Rian, skyldes det helt sikkert at vi ikke har mail-adressen din.
Da gjør du som følger: Hent julekortet selv her, og legg igjen en kommentar med mail-adressen din, så kommer du på kort-liste for 2008.

God Jul!

Årets sangsnutt?

Her er min niese Kristin. Stem på henne om du vil..

Nerdeparty?

Selvfølgelig ikke. Bare to av mine datainteresserte nevøer.:)

Julebukk?

Siste møte før julaften. Tafsing og klemming på pakker hører med for barn i alle aldre..

GOD JUL!!

En anderledes "dagen derpå".

I går sto John-Arnes reportasje på trykk i Magasinet i Dagbladet. Et nydelig stykke arbeid. Vi tilbrakte mange timer sammen på turen til Memphis og Graceland. Intervjuene ble mye lenger og detaljerte enn vi hadde regnet med. Likevel, vi hadde aldri drømt om et slikt resultat. Hvordan er det mulig å skrive slik? Det var overraskende at han hadde skrevet så mye om familien og enda mer overraskende hvordan han hadde pakket det hele sammen. Fortid og nåtid er vevet sammen på en utrolig måte som gjør sømmer og overganger nesten usynlige. Kanskje er jeg litt inhabil til å uttale meg om dette? Gjør det likevel.

Dagen i går ble litt uvirkelig. Tidlig opp og ut for å kjøpe Dagblad. Gjennomlesing og refleksjon over hvor flott bildene som var valgt passet inn i helheten. Så startet tekstmeldingene å komme. Flotte, engasjerte meldinger som fortalte om det vi aller helst ønsket å høre: Folk ble rørt, folk var takknemlige! Folk uttrykte glede over at det er mulig å realisere drømmer, slik Hennings drøm var blitt virkeliggjort. En av mine venner mente at reportasjen var så god at den burde bli innstilt til en eller annen pris! Er helt enig i det!

Vi regner ikke med at alle opplever artikkelen like positivt. Det er umulig å beskrive situasjonen rundt Henning uten at død bli et tema. Ikke alle setter pris på det. Vi regner ikke med å høre fra dem som synes vi har vært for frimodige på dette området, men virkelighet er virkelighet.

Det skal være mulig å være modig i Melhus kommune! For å realisere dette prosjektet har det vært mange modige personer i sving! Vi ønsker å takke alle som har bidratt på en eller annen måte slik at turen kunne gjennomføres. Og en spesiell takk til John-Arne Gundersen i Magasinet i Dagbladet som har gjort det mulig å dele turen med så mange på en slik fantastisk måte

I motsetning til dagen derpå, etter at A-magasinet kom med sin artikkel den 30.11., føler vi i dag glede, fred og ro.
Det er ei god følelse å starte jula med.

Julefreden kommer snikende.

-- Nå har vi rydda bua, nå har vi kjøpt inn tre
og vi har pynta her og der og jeg har måka sne
I huset er det matlukt, det lukter svinekam,
men skapene er uvaska, det skal visst vær en skam. --

Gamle julevisevers blir som nye. Det er enda noen dager til det braker løs, men på TV-en har de allerede begynt å ønske oss en god julekveld, så det er mulig det er min kalender som er på bærtur. Rundt omkring har jeg i det siste observert en undelig aktivitet. Folk stiller seg opp i kø overalt hvor det går at å få brukt et kredittkort. Blikkene blir villere og villere for hver dag som går. Det bæres og hamstres som om butikkene skal være permanent lukket fra julaften og langt inn i evigheten. Det er en fantastisk følelse å se hvordan alle som har noe å selge er opptatt av at vi skal rekke å handle før jul. Selv har jeg gjort unna innkjøpene. Det ble tre julegaver på min handleliste i år. Trodde det bare skulle bli en til kona, men jeg fikk æren av å få delegert to til. 20 minutter brukte jeg. Slik er mannfolk. Raskt og effektivt. Hva jeg har kjøpt? Nei, ærlig talt. Både kone Vigdis og datter Linn Sophie leser nok her før jul. Mora mi derimot tror jeg ikke roter seg inn en slik plass. Riktignok har hun en maskin stående med internett, men i en alder av 82 er det en ganske møysommelig prosess, og ikke hverdagslig at hun starter opp systemet.
Jeg har kjøpt en antikvitet til henne. En kombinert DVD og VHS-spiller. Gubben på butikken så rart på meg da jeg framsatte ønsket mitt. Han forstod etter hvert at jeg mente alvor. Det er jo akkurat det hun trenger for å ha glede av sine 5 DVD-er og 10 VHS-kasetter. Til Vigdis har jeg kjøpt..., og til Linn ... Å nei, jeg lurer ikke meg!

--Nå har jeg kjøpt inn gaver, nå har jeg rydda kontor
og jeg har gjemt unna gavene, de finner ikke spor.
I morgen skal jeg gjøre så lite som jeg kan
det er mitt privilegium fordi at jeg er mann. --

LItt motvillig føler jeg at helga nærmer seg og at freden senker seg. Er mistenkelig i rute med det jeg MÅ gjøre før jul, og ikke så fullt i rute med alt jeg burde ha gjort. Jeg får bare la det stå til.

USB-vin, årets julegave!

USB Wine, telechargez vos vins en direct des domaines !
Uploaded by zs2creative

604805 sekunder igjen..

Ja du får bare telle etter. Sånn cirka så lenge er det til julaften. Det burde jo være mulig å få gjort en del til da. Her ligger jeg i senga med maskina på magen og skriver. Klokka er 07:25. Det betyr ikke at jeg har tenkt å stå opp tidlig på en søndag morgen. Det betyr at Jon Blund har svikta meg igjen. Våkna for noen timer siden med skikkelig hodepine. Javel, jeg drakk litt whisky i går kveld, men hodet pleier ikke å uttrykke sin misnøye over det så klart og tydelig. Det er bra at jeg har lagt opp til en lat søndag. Henning er hjemme på besøk og vi var helt enige i går kveld om at at i dag var det bare kos, sport og latskap som gjaldt. Ja, da snakker jeg om sport på TV, ikke sånn i praksis! 603770 sekunder igjen. Dette går jammen unna!
Den siste uka før julaften pleier erfaringsmessig å gå rasende fort. Lurer på om jeg fikser å kjøpe julegaven i år? Jeg skrev faktisk julegaven i entall. Jeg er av de privilegerte. Er gift med ei som definerer slike innkjøp som sin domene. Bare det er penger på kontoen så ordner hun resten. Jeg må vel med skam bekjenne at noen år har hun kjøpt sin egen julegave også. I min ferdighetsprofil finnes det mange talentløse områder. Det å finne på gode, omtenksomme og originale gaver er et av mine manglende talenter. Det er ikke det at jeg ikke vil! Jeg får det bare ikke til! Finnes det kurs i sånt? Eller er det bare øvelse som trenges? På mandag får jeg kanskje fylle opp lommeboka og ta meg ei skikkelig treningsøkt.
Ok, der ser jeg Jon Blund komme borte i gangen. Får prøve å bli med han en tur før det blir lyse dagen. 603010 sekunder igjen...

Lange bord med mye mat.

Det er sesong. Ribbe, pinnekjøtt og lutefisk. Alt går ned med stor appetitt..

På jobb.

Det er morgen og en ny dag med nye muligheter.

På jobb på Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.

Debet e nærmest vinduet.

Æ har eget firma sjø. Store greia. Egri AS. Det må værra såppas. Siden 1990 har æ kvært år på herre tida hatt gleden av å stræv mæ igjennom ei heil mappe med bilag. Det e viktig å bidra te at revisoran har nok å gjørra! En hobby ska en jo ha. Det kan like godt værra regnskapsføring som nå anna. Bruke et eldgammelt regnskapssystem som æ faktisk va med å utvikla en gang på slutten av 80-tallet. MultiSoft! Fins ittj nå likar. Like spennende kvært år om æ i heliletatt får ut nå tall fra det gamle røkkelet. De e mang år siden det fantes nå support og oppdatering på MultiSoft. Æ kan heller ikke påstå att æ e istand te å hjelp mæ sjøl med alt.

Da e det godt å ha en storebror! Han va med å laga MultiSoft han å. Gryndera va vi. Det va tider det! Det e godt å kun mimre litt før ein bli så gammel at hukommelsa forsvinn heilt. Brodern sitt nedi Oslo-området å leike med datamaskina si heile døgnet. Hvis han ikke lage nye dataprogramma, så lage han musikk. Hjemmestudio. Bli´n rik og berømt av det? Rik e´n, men berømt bli´n neppe. Te det e han alt for nøye. Han syns aldri det bli bra nok det han spille inn. Når æ syns det høres heit ok ut, så har han fortsatt et par døgns arbeid igjen før han kan gi sæ. Og de døgnan sitt han som oftest sammenhengende! Men treng æ hjelp med nå data-ting e han utrolig god å ha. Han fikse alt. En feil moms-sats eller en skriver som ikke vil skriv æ, ø eller å. Som sagt, han fikse ka det ska vær. Raskt og greit. Det e litt rart å tenk på at det faktisk va æ som lært´n å lag dataprogramma for over 100 år siden.

Æ må mimre litt meir når æ først e i gang. Han va en sånn loddebolt-freak som ikke skjønt ka derre progamman som datamaskinan trengt va godt for. Æ kun ittj hold i en loddebolt engang, men va ganske tidlig ut med å finn ut kordan du putta nokka inn i derre transistorhjærnan. Æ snakke ittj om sånne moderne PC-a som vi har i dag. Nei den gangen va de hullbånd og færittkjerna, svære maskina med næsten ittnå lagerplass. Færittkjerna e nån bitte små jernringa som kan lades, eller ikke lades slik at dæm fungere som en av og på-bryter. Æ va ganske stolt da vi kjøpt et færittkjerne- masselager på 12K på jobben. Det e en brøkkdel av det etthvert elektronisk leiketøy har inni sæ i dag. Den gangen va det om å gjør å vær effektiv og spar på både bits og bytes!

Så va æ så dum at æ vist mitt store forbilde kor flink æ va. Han vart nok litt interessert, for etter tre måna kun han meir enn mæ! De e storebroren min det. Kjækk å ha, men får dæ ikke akkurat te å spruddel av sjøltillit. Men på regnskapsføring slår han mæ ikke. Bare æ sitt riktig, med debet mot vinduet.

Ferdig i 2009.

Det bygges på Bakklandet. Utsikten fra hytta blir nok etter hvert dramatisk forandret.. Det blir sikkert fint en gang. Spørsmålet er hva det til slutt blir byggd her. Bygningsrådet har visst gjort nok en vedtakstabbe.

Al Gore må ha rett!

Jeg sitter på hjemmekontoret mitt. Det er før middnatt. Det er faktisk ganske trivelig her. Det kan komme av at det er ryddig rundt meg! Jeg annonserte jo i forrige uke at jeg hadde tenkt å rydde. Det har jeg gjort! Al Gore må ha rett. Verden er i ferd med å gå av hengslene. Kontoret ryddig 14 dager før jul! Det har aldri skjedd før, og vil vel kanskje aldri skje igjen. Får nyte det mens jeg kan før smånissene gjør invasjon. Det gjør de hvert år, og i løpet av mellomjula ser alt ut her som det pleier resten av året. Totalt uframkommelig.

Sitter å hører på musikk fra Memphis og minnes turen til Graceland for ikke lenge siden. FreeWorld underholder akkurat nå med herlig blues. Hørte dem live på Beale Street sammen med saksofonisten Dr. Herman Green.
Lenge siden jeg har hatt overskudd til musikk, men det er aldri forsent å børste støv av gamle ører. En dag i slutten av nærmeste framtid skal jeg jammen ta fram den gamle vinylen og digitalisere hele 70-tallssamlinga mi!

Hvorfor skriver jeg alt dette her? Tja, si det. Kanskje først og fremst for å få skrivetrening. Jeg har jo starta opp som deltidsstudent på mine gamle dager. Endelig vet jeg hva jeg skal bli når jeg blir stor. Studerer familieterapi på Diakonhjemmets Høgskole i Oslo. I de siste 10 åra har jeg erklært meg for "eksamensfri sone". Nå er det ingen vei utenom. Arbeidskrav og skriftlige eksamener står for tur de neste to åra. Derfor skriver jeg. Dersom du fortsatt henger med, er jeg egentlig ganske imponert over deg, for dette er ikke akkurat skjønnlittaratur av høy klasse. Nå er din lidelse i alle fall slutt for denne gang. God Natt!

Den totale tausheten.

Hallo! Er det noen der?

Den siste uka har vært stille. Telefonen min har nesten ikke ringt. Ingen tekstmeldinger. Uvanlig.

Etter at A-magasinet fredag 30. skrev om Henning, meg og sykepleierstudenten hadde jeg ventet meg en del ekstra oppmerksomhet og kommentarer. Fastslår bare at det motsatte har skjedd.

Jeg har sakset noe av det som står på gruppa "Henning til Graceland, ..Nå eller aldri" på Facebook:

"Artikkelen reiser en del spørsmål det kanskje er grunnlag for å diskutere? Blir det noen diskusjon? Tør vi?
Er debatten egentlig allerede i gang? -Den debatten slike innlegg i dagens samfunn ofte blir møtt med:

Det skapes en rungende taushet det ikke er mulig å overhøre.

Fellesskapets moralske pekefinger med krav til engasjement med ”riktige” meningen gjør det kanskje umulig å skape diskusjon? Er det mulig å bygge bro over den dobbeltheten som oppstår når samfunnets ideelle holdninger og enkeltindividenes virkelige meninger kommer på kollisjonskurs? Er vi blitt for vante til å si en ting og mene noe annet? Er tausheten et uttrykk for fortielse og likegyldighet ….eller?"

Jeg bare undrer...

Øivind i farta!

Han ser travel ut, så vi får vel tro på det. Øivind er en aktiv fyr med stor sans for duppedingser. Det er faktisk en del av jobben hans og leke med alt teknisk nytt som kan kobles sammen og gi lyd eller bilde. Et problem for ham er et overgangsfenomen på vei mot en løsning.

Selebert besøk fra vest.

Bergen er byen og laget er Åsane..

Ikke hver dag jeg ser denne karen hjemme i min sofa. Roper du "Terje" svarer han "Ja".

Uten alle våre timer i diskusjon om "krig og fred og sånt" hadde verden helt sikkert vært et enda mer utrivelig sted.

Ikke alt er alltid like hyggelig

I kjølvannet av min sønn Hennings fantastiske tur til Graceland, har han også fått litt mer dyster oppmerksomhet.
En av de tingene jeg driver med er å forelese om funksjonshemning rundt om på en del høgskoler. I vår fikk jeg en tilbakemelding på et evalueringsskjema fra en av studentene i avgangsklassen på sykepleierstudiet. Det var lite hyggelig lesning.

Aftenpostens A-magasinet har laget en artikkel som blant annet handler om denne studentens litt spesielle meninger. Den sto på trykk 30. nov.07. Av en eller annen grunn har de valgt å ikke legge den ut på nett. Derfor har jeg gjort det selv. Ikke trivelig å lese, men på en måte føler jeg at Hennings Graceland-eventyr blir enda viktigere og enda mer meningsfyllt når jeg vet det finnes slike meninger rundt oss. Studentens evaluering startet med følgende utsagn: "Barn med funksjonshemninger bør avlives..." Les selv hva A.magasinet skriver.

Det er godt å sove

,men helst om natta. Slik var det ikke i natt. Lå og venta på at John Blund skulle komme. Han hadde det tydeligvis travelt andre steder. Jeg hadde lagt opp til en travel dag i dag. Skulle være en liten virvelvind og få unna mye av det som lå for og hastet mest. Fikk jo gjort noe, men er jeg fornøyd? Nei, blir sjelden det, men tross alt, hagemøblene er i hus og det er plass til nytt rask i bua. Det kunne vært værre.
Det er en trøst at det er en ny sjanse i morgen. Da skal kontoret mitt til pers. Hjemmekontoret trenger en arkeologisk utgraving. Det blir spennende å se hvordan det går. ...men nå står det på trykk. Kanskje bra at dette ikke er en populær blogg som alle leser!

Å rydde plass til julegaver

er en av mine jobber før jul. Rydda jo i sommer! Hvor kommer alt ifra?

EgilR leker seg.

Hvordan få en voksen mann til å leke i timevis? Gi ham ei datamaskin, en mobil og adressen til Blogger.com !

Telefonblogging virker!

Undrenss tid er ikke forbi?

Sendte dette vakre bildet fra mobilen og fikk lagt det direkte inn her!

Sun Studio, Memphis

Jeg er ingen utprega Elvis-fan, men sjelden har jeg følt meg mer på historisk grunn enn her i Sun Studio. Elvis gjorde sine første plateinnspillinger her og ble "oppdaget".

På vei opp?

Er litt nede i sumpen. Sliter med å komme i gang med hverdagens gjøremål etter en litt "uvanlig" periode. Jeg har vært på tur. Det er mange tanker og inntrykk som må bearbeides. Det har tatt mye lenger tid enn jeg regnet med å "lande."
I midten av november dro jeg sammen med en hel gjeng gode hjelpere til Memphis, Tennessee. Hovedpersonen på reisa var min sønn, Henning. Han er litt spesiell må en kunne si. Jeg har ikke tenkt å skrive alt om det her. Det har jeg skrevet om før. Er du interessert kan du gå inn på "Henning to Graceland, .. It´s now or never!"
Hverdagen ja. Hvordan dra seg igang etter håret når energinivået er lavt og oppgavene som venter er mange og tilsynelatende uoverkommelige? Dette er i alle fall en god start! Jeg har et lite håp om å skrive meg opp og ut i sumpen. .og så får jeg snart hjelp av at sola snur.

Hva er en god start?

..ja det er jo en av de mange ting jeg ikke vet noe om.
Å blogge er en alvorlig sak. Nesten som å slippe folk litt inn i hodet sitt. ..og der er det mye rart. I utgangspunktet skal dette være en "åpen" plass hvor jeg på forhånd ikke har bestemt meg for hva innholdet vil bli. Stiller sikkert mange merkelige spørsmål ut i løse lufta. Kanskje du fanger opp et og leder meg på riktig vei mot visdom og forståelse?